Tare
Kråkebollens nedbeiting av tareskogen i de tre nordligste fylkene tok til på begynnelsen av 70-tallet. Mens området utenfor Nord-Trøndelag opplevde gjenvekst av tareskogen i
løpet av 90-tallet, har dette ikke skjedd lenger nord.
Det er i følge en ekspertrapport heller ingen grunn til å anta at slik gjenvekst vil finne sted i et rimelig tidsperspektiv
uten menneskelig inngripen.
Det er enighet blant fagfolk om at det er kråkebollene som har beitet ned tareskogen, men det er mer uklart hva som har forårsaket den voldsomme oppblomstringen av kråkeboller.
Det er enorme arealer som er nedbeitet, og totalområdet er anslått til 2000 kvadratkilometer.
Det er de indre kystområdene som er hardest rammet, ettersom kråkebollene foretrekker områder med moderat bølgebevegelse i vannet.
Porsangerfjorden er lang og grunn, og hadde i tidligere tider spesielt store arealer dekket av frodig tareskog. Disse områdene er i dag borte, og områdene kan karakteriseres som en marin ørken.
Gjenvekst av tareskogen er essensielt i forhold til å gjenskape gunstige oppvekstvilkår for blant annet fiskeyngel. Den gir ly for sultne jegere og produserer mat i store mengder. Tareskogen er altså en høyproduktiv biotop, og de tareskogene som tidligere dekket store områder inne i Porsangerfjorden, bidro sannsynligvis i tidligere tider også til å trekke stabbsei inn i fjordene til det årvisse sommerfiske.
Gjenvekst av tareskog vil først og fremst skje ved at kråkebollene fjernes, slik at taren får levelige kår igjen.
Dette vil være en relativt langsom prosess, som blant annet forutsetter at man lykkes med et oppfôring av kråkeboller.
I Østen produseres det i oppdrett omtrent 8 millioner tonn tare i året, hvilket utgjør 16 ganger mer enn Norges samlede produksjon av laks og ørret.
Et lite forprosjekt i Porsangerfjorden dokumenterte meget god vekst av tare, store mengder små byttedyr, og betydelige mengder fiskeyngel assosiert med taren.
I dette prosjektet ønsker vi å teste ut teknologien i noe større skala, og legger opp til utsett av i størrelsesorden 1 km substrat.
Til å hjelpe oss har vi hentet inn forsker Hartvig Christie fra NIVA, en av våre mest kompetente forskere på tare.
|