|
Kråkeboller
Vi er ikke sikre på hvorfor kråkebollene i løpet av en kort periode for omtrent tretti år siden plutselig økte voldsomt i antall fra Trøndelag og nordover. Men antallet økte så raskt og i løpet av så kort tid, at man fikk inntrykk av en invasjon.
En populær folkelig hypotese, som riktignok står svakt i dag, har vært at sel, fiskere eller dykkere fanget for mye gråsteinbit, og at dette igjen førte til at det ikke var noen igjen som spiste kråkeboller.
Sannsynligvis betyr dødeligheten på de tidligste livsstadiene mer for en bestand enn dødeligheten som finner sted når dyrene nærmer seg kjønnsmoden alder.
Skal tareskogen kunne reetablere seg, må det tynnes kraftig i kråkebollebestanden.
Kråkebollegonader, eller rogn, er et populært og verdifullt sjømatprodukt som omsettes for milliardverdier på verdensmarkedet. Japan er den suverent største aktøren, men det konsumeres betydelige mengder i Frankrike og andre europeiske land også.
Ettersom de norske kråkebollene har beitet ned store deler av tare-skogen, har de ofte alt for lite innhold av rogn til å være kommersielt interessante. Derfor ønsker heller ingen å fiske disse kråkebollene.
I PNL-prosjektet er det satt av ressurser til å kartlegge potensialet for oppfôring av utsultede kråkeboller, slik at de skal kunne møte nødvendige kvalitetskriterier i markedet.
Lykkes man med en kommersialisering av de store mengdene utsultede kråkeboller, vil man i tillegg til det rent foretningsmessige aspektet, ha skapt en situasjon der livsviktige tareskogen kan reetableres uten kostnader for samfunnet.
Man utnytter en i utgangspunktet økologisk forbannelse til å bli en kommersiell velsignelse samtidig som man gjenvinner den økologiske balansen i fjorden samt å skape .
|